Kjerringøy - et kystkultursenter

Nordlandsbåten

”Et stykke poesi i gran” er de blitt kalt, Nordlandsbåtene. Smekre, elegante, ja ”forførerisk vakre”. Ikke bare bygd i gran, men også i furu nord for Saltfjellet. Fra små 15 fots færinger til 50 fots Fembøringer. Båtbyggeren på Kjerringøy, Ulf Mikalsen fører tradisjonen videre.

Nordlandsbåten. Den tradisjonelle fiskebåten i hele Nord Norge, fra Trøndelag til Grense Jakobs elv. Langs mer enn halve lengden av Norges langstrakte kyst. Brukt som ”heimsjybåt” og skyssbåt. Til vinterfiske etter skreien i Lofoten. Til sildefiske i fjordene, og også torskefiske langs Finnmarks værharde kyst. Lav på ripa og lettrodd. Råseilrigget for fart og framkommelighet. En stø og bergelig båt unna vinden når stormen kom brått på.

Handelsstedet på Kjerringøy rustet hver vinter mange båter med bruk og mannskap for skreifiske i Lofoten. Eksempler på disse er fortsatt å se i Stornaustet på museet. I Kjerringøy Havn finner du om sommeren færinger, seksringer, åttringer og en fembøring. I dag som fritidsbåter. Til lystseilas, men også for å holde tradisjonene i hevd.

Jekta

I tillegg til nordlandsbåtene sendte handelsmannen sine jekter og galeaser for oppkjøp av fisk. Jekta, med sitt dryge skrog og sin lettkjennelige høge forstavn, var datidens fraktebåt. Også den rigget med råseil. Stolt og stormaget, fullastet med skinn, tran, rogn og tørrfiskfarmer til langt opp på masta, seilte den sørover kysten.

Til Trondheim og Kristiansund, men aller helst til Bergen. Til Bryggene i Vågen. Til storbyen og byborgerne. Oppkjøperne og ”kuranten”. Jektene var bindeleddet til den store verden. Hjemover fraktet de med seg handelsvarer. Tauverk og taljer. Nødvendigheter til livets opphold. Men også kjøletøy og moter. Silkesjal og vannkringler. Bon-bon og en sus av en eksotisk verden langt der sør.